Våre slektssider

Startside  |  Hva er nytt?  |  Bilder  |  Historier  |  Gravsteiner  |  Rapporter  |  Etternavn
Søk
Fornavn:


Etternavn:





Notater


Treff 601 til 634 av 634

      «Forrige 1 2 3 4

 #   Notater   Linket til 
601 Utvandret til Amerika 1905 og forandret navnet sitt til Christian (Chris) Hanson. Hansen, Kristian Jorginus (I137)
 
602 Utvandret til Amerika 1906 Hansen, Kaia Mathilde (I135)
 
603 Utvandret til Amerika 1906 Nordgaard, Theodore Johan (I136)
 
604 Utvandret til Baldwin, Wisconsin, USA, i 1866 sammen med kone og barn. Geisnes, Aleksander Johannessen (I507)
 
605 Utvandret til USA i 1890. Hadde fått billett fra Amerika. Skulle til Quebec i Canada. Fjærli, Nils Olsen (I582)
 
606 Utvandret til USA i 1891 med kona Ingeborg Torgersdotter og deres to barn. Jakobsen, Esten (I917)
 
607 Utvandret til USA i 1912 Hansen, Karl Julius (I139)
 
608 Utvandret til USA, Seattle, Springdale Court.

På besøk i Norge i 1957 og 1982. 
Nygård, Johan E. (I538)
 
609 Utvandret til USA.

Drev et hotell i Martell, Wisconsin. 
Strandhaug, Karen Bergitte (I497)
 
610 Utvandret til USA. Jakobsen, Knut (I918)
 
611 Uægte barn. Andersen, Erik Johan (I61)
 
612 Var bruker i Fagerlia til framimot 1730, då han vart bruker på Anders-garden (seinare Dave-garden) på Ytteren, Nord-Rana. Bygselsbrev tinglyst 22. okt. 1730. Om strid med haldsmannen i Fagerlia i 1730-åra sjå der [Rana Bygdebok]. Aleksander vart overfallen og skamhoggen av grannen Per Eriksa [gift med Aleksanders svigerinde]. Ei natt i 1764 overfall Per Eriksa grannen Aleksander Jonassa i senga med ei øks og gav han i alt 4 högg, eitt over nasen, eitt over kjaken, så munnen stod vrang og tunga vart skadd, det tredje til beinet i høgre armen og det siste på venstre arm. Merke etter øksehogga fanst i stua til ho vart riven i 1870-åra. Aleksander vart både vanfør og lytet i andletet. Per var då ikkje drukken, men «forrykt i hovedet» og etter ugjerningea sprang han opp i eit tre og sat der syngande. 29. juli 1765 vart han dømd til å betale Aleksander 39 rd. for underhald og stell i 20 veker, ½ års tidsspille og medikament, og dertil sakskostnader, og til to års arbeid i Trondheims festning, «andre røggesløse og afsindige mennisker til afskye». Domen var stadfesta av lagtinget på Steigen 20. sept. 1765 Jonassen, Aleksander (I653)
 
613 Var enke da hun ble gift med Jacob W.

I folketellinga i 1865 er Emilie 13 år gammel og bor i Bossekop sammen med sine foreldre , søsken og stesøsken.

I folketellinga i 1875 bor Emilie i Raadhusgaden 52a i Hammerfest, som eies av huseier og snekker Andreas Guljord. Her oppgis Emilie å være "tyende" og husholderske. Hun bor da sammen med sin første ektemann Herman Andersen Ekstrøm, og parets to barn, Johan Frithjof og Karl Johan, pluss Hermanna Lorentsen, som Hermann hadde fra før med Josefine Bernardine Steen. Emilie var sannsynligvis gravid på folketellingstidspunktet, ettersom datteren Josefine ble født i 1876. Etter at Hermann Ekstrøm døde av lungebetennelse i 1877, giftet Emilie seg på nytt.

I folketellinga fra 1900 bor Emilie med mannen Jacob i Hammerfest med deres to barn, pluss datteren Josefine Ekstrøm, f. 1876, som Emilie fikk med Hermann Ekstrøm, samt Josefines barn; Olga og Jacob Øien. 
Eriksdatter, Emilie Bolethe (I37)
 
614 Var i 1569 umyndig, ble handelsmann i Trondheim, var 1608 byfoged i Trondheim, rådmann 1610 og årene deromkring.14
Rochert Pettersen, var Trondheims fullmektig til et retterting i København den 29. april 1602. Han nevnes som byfogd i Trondheim i perioden 1610-14. Nevnt som rådmann i kildene første gang da han i lag med byrådet bevitner et tingsvitne om krigen den 21. aug. 1611 [RAO: Danske kansellis skapsaker, skap 15 pk. 114]. Han nevnes også som rådmann ved et tingsvitne på rådstuen den 29. jan. 1613 [RAO: Danske kansellis skapsaker, skap 15 pk. 79]. Siste gang jeg finner ham nevnt som rådmann er den 19. aug. 1613 [NHD 2 rk. II bd., s. 167].15
Rochert Pedersen (Falch) nevnes i lensregnskapet som byfogd [i Trondheim] martini 1610. (lens. 7.1). Han kvitterte også ut sakefallet for Trondheim by den 24. april 1613. (lensr. 9.5). Han nevnes også som byfogd i odelsjordelistene i martini 1614. Han nevnes som rådmann i Trondheim den 5. aug. 1612 (lensr. 1612/13) og den 19. aug. 1613.16
Han var den største borgerlige jordegodseier i Trøndelag i begynnelsen av 16-hundrede tallet. Eide bl.a. 7 spann jordegods i Strinda og 11 spann i Skogn [Dybdal (1989), s. 90]. Eide også en gård i byen [Berg (1951), s. 105 nr. 7].15
Han var en sønnesønn av borgermester Adrian Falkner. Hans mor, Gunnhild Sevaldsdtr, var andre gang gift med borgermester Nils Jensen Skriver. Rochert må ha dødd før 1620 for da nevnes hans arvinger som eiere av hans jordegods.15
Rickert Petersen, var i 1569 umyndig, blev handelsmand i Trondhjem og var raadmand i 1610 og aarene deromkring. [Herredags Dombok 1597 og 1613]. Mere vites f. t. ikke om ham, men i den følgende mandsalder optræder i Trondhjem tre brødre: Peter, Hans og Rickert Rickertsønner, som ubestridelig har været hans sønner [Lensregnskaperne]. Den første av dem, som bærer sin farfars fornavn Peter, kaldes og den sidste kalder senere en av sine ældste sønner Cornelius. Det er mulig at Lensregnskaperne vil kunne avgi flere oplysninger, men nærmere bevis for forholdet vil formentlig ansees upaakrævet. Av brødrene forsvinder Peter Rickertsen som det synes tidlig fra Trondhjem og er uten at efterlate barn død før 1652, da Hans og Rickert Rickertsønner hadde arvet ham vistnok sammen med flere medarvinger, som imidlertid ikke navngives i Lensregnskaperne. Hans og Rickert var dengang , men de kan ikke ha været bosatte i denne by. Rimeligvis har de da hat sin bopæl i et av de fire sjølen, som var privilegert den Trondhjemske handelsstand og der drevet handelsvirksomhet, hvad nødvendigvis forutsatte borgerskap til Trondhjem. Nu nevnes i Rigs. Reg. VII en Rickert Rickertsen som tolder i Romsdalen 1636 og gjenfindes i Folketællingen for 1664 som 60 aar gl. og leilænding paa oberst von Hovens gaard Remmen i Vestnes, og Hans Rickertsen gjenfindes i Lensregnskaperne som sagbrukseier i Bolsø i 1650. Det vil saaledes være klart at brødrene har været bosatte i Romsdalen.17 
Petersøn, Rochert (I529)
 
615 Var i folketellinga fra 1801 bonde og gårdbruker på gården Kammen i Aure. Siversen, Joen (I433)
 
616 Ved datteren Birthes dåp i 1789: Soldat og ugift.

Folketellinga 1801: Losjerende på gården Sandfjorden i Vardø sammen med sine barn. Er fisker og enkemann. 
Thunæs, Knud Johannes (I50973)
 
617 Ved datterens Andoras dåp i 1854 oppgis han å være arrestforvarer.


I folketellinga for Alta i 1865
bor Erik sammen med Ingeborg på Bossekop. Han oppgis å være husmann uten jord, fisker. Født i 1824 i "Rødø Præstegjæld".

I folketellinga fremgår det at to av Ingeborgs barn fra tidligere ekteskap, Adolf og Oldine, bor sammen med dem i Bossekop, og sannsynligvis også Oleane, f. 1836 2. januar.


I folketellinga fra 1875
bor Erik sammen med sin nye kone Marie Henriksdatter i Bossekop. Hans stilling oppgis å være "fiskeri diverse udearbeide".
På husmannsplassen hadde de fire sauer og sådde 1,5 tønne poteter.
Fødselsåret oppir å være 1826 i "Melø Sogn Rødø Prg"
 
Andersen, Erik Johan (I61)
 
618 Ved dåpen til barna i 1821-1831 er Iver bosatt i Langfjord (Kobbenesøra).

Fadderne til barna er delvis "kondisjonerte" folk. 
Johansen, Elias (I209)
 
619 Ved dåpen til førstefødte sønn Ole, 'uekte' født den 3 mai 1788, står Ole oppført som Ole Nilsen Eines og barents mor som Anne Margrethe Lorentsdatter Væraas. Eines, Ole Nilsen (I531)
 
620 Ved dåpen til Hans Olsen i 1797 står foreldrene oppført som Ole Nilsen og Ane Margrethe Larsdatter Wæraas. Eines, Ole Nilsen (I531)
 
621 Ved dåpen til Olina Dorthea: Oppført som gaardmand. Muligens ved Harram/Harran (vanskelig å lese) Olsen, Peder (I124109)
 
622 Ved folketellinga i 1801 bor 25-årige Mads på gården Skar og er ugift. Olsen, Mads (I659)
 
623 Ved folketellinga i 1801 er Beret enke og kårkone på gården Dromnes i Aure. Erichsdatter, Beret (I662)
 
624 Ved folketellinga i 1801 er Guru tjenestepike på gården Skar. Hovlichsdatter, Guru (I660)
 
625 Ved folketellinga i 1801 er han husbonde og gårdbruker på gården Skar med sin familie og to andre familier. Christophersen, Ole (I714)
 
626 Ved folketellinga i 1801 er han ugift og "national soldat". Han bor på gården Dromnes i Aure som tjenestedreng. Hovlichsen, Christen (I668)
 
627 Ved folketellinga i 1801: Bosatt ved "Kulstasøen" sammen med far, mor og bror. Jacobsdatter, Else Marie (I124108)
 
628 Ved folketellinga i 1900 bor hun i Hammerfest hos moren Emilie og stefaren Jacob Wæraas, sammen med sine to tvillinger Olga og Jacob Marencius.

Emilie og Jacobs to barn Kristian (13 år) og Karl (4 år) bor også der. 
Ekstrøm, Josefine Marie (I468)
 
629 Ved fødselen til Jacob Johan i 1827: Oppført som "gaardmand" i Mosøen" Larsen, Johan (I101427)
 
630 Ved vielsen med Nils Pedersen Skind ble begge kalt for "lapper".  Jakobsdatter, Inger (I51124)
 
631 Viet i Metodistkirken i Hammerfest av pastor Ole Aarvold. Familie (F5)
 
632 Vinsent kom til Tysfjord i 1853, og flyttet til gården Tørnes 7. juni 1864. Der bygde han en ny hovedbygning som var innflytningsklar 10. oktober 1888. Han var lærer i Tysfjord i 12 år.  
633 Vokste opp hos sine besteforeldre Carl Bertram og Julianne.

Adopterte senere halvsøsteren Magnhilds datter Astrid Helene.
 
Hansen, Jenny (I129)
 
634 Vurdert som tjenesteudyktig i militærrullen fra 1769. Wæraas, Anders Pedersen (I101034)
 

      «Forrige 1 2 3 4